New public management bølgen har skyllet inn i alle krinker og kroker av offentlig forvaltning. Gamle styringsparametre fra amerikansk bilindustri, iblandet en del inspirasjon fra Storbritanna og New Zealand er som manna fra himmelen. Inn kom begreper som klinter, brukere, målstyring og virksomhetsplaner. Alt skal måles og veies for sammenligning opp mot lokale, regionale, nasjonale og internasjonal standarder.
Er vi virkelig så like at OECD standarder skal og kan være styrende i så stor grad som de gjør i dag. Er en elevs prestasjoner målbare på alle områder? Svaret er åpenbart nei, men hvordan synligjøre og ta vare på det meningsskapende, arbeidende, samarbeidende, miljøbevisste osv mennesket, som den generelle delen av læreplanen beskriver.
En del av svaret henger sammen med lærerne og deres fagorganisasjoner. Man må ta tilbake profesjonen det er å være lærer. Lærere og deres organisasjoner må komme på banen og være aktive samfunnsdebattanter. De kan ikke stå alene på barrikadene. Skoleledere må også ta del i denne debatten. Med et tonivå system i mange kommuner har det "skolefaglige" nivået blitt utvannet eller forsvunnet fra kommuneadministrasjonen. I en slik situasjon er det et stort behov for "politisering" hos skoleledere. Vi må tørre å være aktive debattanter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvis ikke vil skolen bli "offer" for de sterke kreftene som ønsker å måle og veie.
Senest i Aftenposten lørdag 16.04.2011 står det et stykke om karakterer for elever i 7. klasse. En artikkel på første side i en av landets største aviser, ukommentert av lærere, skoleledere og deres organisasjoner. Det nevnes i artikkelen at flertallet av lærere som er spurt i utvalget er imot karakterer for 7. klassinger. Ikke et ord om hvorfor. Kommer vi ikke på banen som profesjonister tas profesjonen fra oss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar